Fra fantefut til Håkon Lie

”På slutten av 1500 tallet kom lover og forordninger som påla lensmenn å jage tatere ut av landet. I Christian Vs lov av 1687 ble det innført forbud mot å ta tatere med inn til riket med båt og mot å frakte dem over elver og innsjøer. Det vanket bøter til dem som ga dem tak over hodet, og dødsstraff for taternes ’anførere’. På 1700-tallet ble det forfølgelsene intensivert og systematisert. Bøndene i distriktet ble innkalt til regelrette jaktlag, som med våpen i hånd drev rene ’fantejakten’. I 1837 ble norske kommuner pålagt å ansette en stodderkonge. Offisielt het det bygdevekter, men på folkemunne ble han også kalt fantefut eller fantejeger.
Stodderkongen hadde en kort lærpisk med blylodd i enden. Mange stodderkonger var rene voldsmenn og det var ikke ukjent at de slo i hjel tatere med blytampen.” Dette og mer skriver Chris Tvedt i dagens BA (Bergensavisen).

Resten av taternes historie er kanskje bedre kjent. Løsgjengerloven av 1907 gjorde det i praksis kriminelt å være tater. Steriliseringsloven av 1934 ga adgang til tvangssterilisering på sosialt grunnlag. Tatere ble nærmest internert i arbeidskolonier og barna ble ofte satt bort til fosterforeldre.

Det går altså en klar og sammenhengende linje fra 1500-tallet til Arbeiderpartiets syvende far i huset, Håkon Lie.

-------
Note: Taterne var de første sigøynerfolkene som kom til Norge. På grunn av kontakt med lokalbefolkningen over flere hundre år er de svært ulike sigøynere som kom til senere, for eksempel har taterspråket stort innslag av svensk og norsk.