24. juli angrep en gjeng tsjetsjenere asylmottaket i Våler, et titalls personer ble hardt skadet. Få dager tidligere, på Quislings fødselsdag, ble en gutt livstruende skadet da det ble skutt mot asylmottaket i Hvalstad. I bunkeren på Skaugum, like i nærheten asylmottaket, begikk rikskommisær Terboven selvmord 8. mai 1945.
Den første saken på Hvalstad druknet helt forutsigbart i støyen om mottaket i Våler, til tross for at dette var mitt i agurktiden. Jeg vedder en flaske god rødvin på at de fleste husker Våler-saken, mens de færreste husker Hvalstad-saken (til tross for at den er alvorligere).
Våler-saken passer jo perfekt inn i vårt bilde av at asylsøkere og muslimer er et problem, at de ikke kan innpasse seg, at de er voldelige, at de må sendes hjem. Hvalstad-saken bryter med dette bildet fordi den dreier seg om norske nazister som angriper uskyldige ungdommer. Debattanter i media, i blogger og rundt lunsjbordene kastet seg begjærlig over Våler-saken. Til sammenligning var det underlig få kommentarer om Hvalstad-saken. Dagbladet har for eksempel ikke noe om Hvalstad-saken etter 24.juli.
Helt forutsigbart skriver f.eks. de brune bloggerne med stort patos om Våler-saken og smører på ord som nazisme og fascisme. At deres egne nasjonalist-frender driver terror med skarpe skudd sies det naturlig nok ikke ord om. Bildet til venstre viser hvordan ett prosjektil har skåret seg gjennom treverk. Dette er dagens Norge: Den høyreesktreme terroren er reell.
La oss drite i kjønn
for 15 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar