Var ml-erne helt kokko?

Stian Bromark anmelder Rognlien & Brandal Den store ml-boka. Norsk maoisme sett nedenfra, og skriver blant annet:

Hemmelighetskremmeriet og det autoritære lederskapet fikk mange snodige utslag. Siden Mao ikke var så begeistret for homofile, besluttet også AKP-erne at ”homofili i hovedsak er eit seksuelt avvik med røter i samfunnsmessige og sosiale høve”. Finn Sjue anså ikke homofili som en ønskelig tilstand, ”utfra marxismen-leninismen og århundrers erfaring”.

Den norske ml-bevegelsen omfattet noen av landets beste hoder, likevel endte de altså opp med avsindig tøv som dette. Bør vi derfor mobbe ml-erne eller bør vi være ydmyke for at ettertiden kan dømme oss like hardt? Ikke vet jeg.

Bildet: Pål Steigan hilser fornøyd på massemorderen Pol Pot.