Jesuskarikaturer har ført til personskader, opptøyer og branner i ulike deler av India den siste tiden. Bildet av profeten Jesus med øl og røyk ble oppdaget av lærere ved en katolsk jenteskole i delstaten Meghalaya. En av skolebøkene hadde bildet på trykk, skriver Dagbladet.
Boken er inndratt av myndighetene og forlaget anmeldt til politiet, redaktøren risikerer tre års fengsel. Joda, 3 års fengsel, for et uskyldig bilde av profeten. Indiske myndigheter slår hardt ned på krenkelser av religiøse grupper.
Kurt Westergaard og Per Edgar Cockevold har ikke uttalt seg om saken.
Indias 2,5 % kristne føler seg mobbet av majoriteten og protesterer heftig mot respektløs fremstilling av profeten.
Tullevann fra Sirdal - igjen...
for én time siden
6 kommentarer:
Ytringsfrihetsprestene er tause? Pussig.
Dette fikk meg til å minnes russeavisa med sprellemann-Jesus'en. Ojsann det ble det bråk av. Og ikke er det lenge siden heller. Men 3 års fengsel er litt drøyt, da.
http://arieldog.blogspot.com/2009/03/mimring-om-russeaviser.html
Ikke en gang Vebjørn Selbekk sier noe, han er jo vel så prinsippiell som Cockvold.
Per Edgar Cockevold
Den rød-brune kloakkspreder Konrad Brumlebass må ikke glemme hvem som er fienden HEGE STORHAUG .
Islamist-rævsikkeren Konrad Brumlebass har homoerotiske fantasier om Kokkvoll ?
Jahn Otto Johansen
Skribent og forfatter
i dag
Dagbladet gjorde seg skyldig i særdeles slett journalistisk håndverk da de trykte de såkalte grisetegninger. Dersom redaksjonen hadde giddet undersøke, hadde den fått vite at disse tegninger opprinnelig stammet fra en høyreekstrem jødisk kvinne som for lenge siden ble dømt av en israelsk domstol. Dette var ikke lenger noen «story».
Dagbladet, og resten av pressen, burde også ha stilt følgende spørsmål: Hvem plasserte disse tegninger på PSTs hjemmesider? Og hvem rykket dem inn på nytt etter at PST hadde fjernet dem? Det finnes måter å undersøke slikt på. Kanskje man også skulle ha stilt spørsmålet: Sitter den straffedømte mannen som varslet Dagbladet døgnet rundt og nistirrer på PSTs hjemmesider?
Det stinker av hele affæren. Det gjorde det også etter at Jyllandsposten trykket Muhammed-karikaturene. Det viste seg at noen ytterliggående danske imamer dro rundt i den muslimske verden og viste frem tegninger som aldri var blitt gjengitt i Jyllandsposten. Det ble også vist fotos fra en fransk grisefest som eksempel på vanhelligelse av profeten. Men i virkeligheten var dette noe som var arrangert av franske landsbruksmyndigheter og fleskeprodusenter.
På norsk har vi et godt ord for denslags: Provokasjoner!
I striden om Muhammed-karikaturene sviktet norske myndigheter, med flere statsråder i spissen, både ytringsfriheten og informasjonsplikten, og en lang rekke redaktører stakk halen mellom bena. Store deler av venstrebevegelsen og feministene sviktet, slik de også har sviktet når det gjelder såkalt æresdrap og undertrykkelse av muslimske kvinner som har våget å gå sin egen vei. Nå bagatelliseres til og med kjønnslemlestelse av småjenter. De uredde muslimske kvinner anklager venstreradikale og feminister for «toleranse som dreper».
Jeg tok tidlig parti for Dagen/Magazinet-redaktøren Vebjørn Selbekk, som ble kastet ut til ulvene. Mange på venstresiden kastet seg over meg som om jeg hadde begått den verst tenkelige av alle synder. Noen få forfattere, som Roy Jacobsen og Ingvar Ambjørnsen, forsvarte ytringsfriheten og ble skjelt ut som «verre enn nazister!» Man trodde nesten ikke sine egne øyne når man leste den slags.
Det er en avgjørende forskjell mellom disse to saker. Å publisere grisetegningene hadde intet med ytringsfrihet og informasjonsplikt å gjøre. Det var å såre menneskers tro og følelser. Å gjengi Muhammed-karikaturene etter at de først hadde stått på trykk i Jyllandsposten og skapte så voldsomme reaksjoner, var en helt annen sak. Mediene ville ha sviktet sin informasjonsplikt dersom de ikke hadde gjort det. Hvordan skulle avislesere og fjernsynsseere ellers hatt muligheter til å vurdere denne saken? Det er for meg helt uforståelig at Politiken, som tidligere sto for ytringsfrihet, krøp til korset. Det er ikke bare i Norge at vi har feige redaktører.
For tiden foregår det en moblisering av kvinnelige amanuenser og høyskolelektorer mot professor Trond Berg-Eriksen for at han i Morgenbladet hadde en skarp, men velbegrunnet anmeldelse av Tariq Ramadans siste bok. Professoren ble anklaget for å ha misbrukt sin «anmeldermakt». Herregud, hva har vi anmeldere for? De som legger seg paddeflate for Ramadan, glemmer at han nettopp fra mange muslimske forfattere, og filosofer og menneskerettighetsforkjempere er blitt beskyldt for å tale med to tunger. Eller kanskje de fortrenger det og ikke vil vite det.
Johansen var sjefredaktør i Dagbladet fra 1977 til 1984.
Feil. Hege Storhaug er ikke min fiende, hun er en paranoid rasist som har tilranet seg en helt ufjortent posisjon i den norske offentligheten.
Kokkvold er på sin side en oppblåst, pompøs dobbelmoralist.
Hva er poenget med å sitere JO Johansen?
Den oppblåste, pompøse dobbelmoralist Konrad Brumlebass forstår ikke hva Jahn Otto mener ?
Den paranoid rasistiske islamistrævsleiker Konrad Brumlebass burde jekke seg ned eller frivillig legge seg inn på psykiatrisk sykehus til behandling.
Og slikt skal skje i verdens største demokrati. Forstemmende.
Legg inn en kommentar