torsdag 29. juli 2010

Tankeleseren i Kabul

Åsne Seierstad og forlaget anker etter at de tapte den sivile saken reist av bohandleren Rais og hans familie.

"Seierstad skrev boken med utgangspunkt i etablerte og anerkjente journalistiske metoder. Familien Rais var inneforstått med bokprosjektet og medvirket selv til at Seierstad fikk de opplysningene som er publisert," skriver forlaget i en pressemelding.

Hilde Sandvik i BT skriver på sin side at Seierstad ble felt for dårlig håndtverk, hun opptrådte som tankeleser: «Hun visste at hun ikke ville ha mannen, men hun visste også at hun måtte følge foreldrenes ønske», slår Seierstad fast i boka.

Hvilke "etablerte og anerkjente journalistiske metoder" gjør Seierstad i stand til å vite hva en annen person tenker? Endog en person fra en annen kultur og med et annet språk?

Her må jeg si meg enig med Sandvik: Dette handler ikke om ytringsfrihet eller pressefrihet.

2 kommentarer:

Norskgoy sa...

Egentlig er det jo bare en god porsjon folkeskikk også. Med hvilken rett har Seierstad egentlig å offentliggjøre intime betroelser? Er det ikke den som betror seg som er "eieren" av betroelsene?

Om, jeg i nihilismens ånd, skulle fått Seierstad på døren hadde døren blitt smelt igjen.

Konrad sa...

Helt klart, men Seierstad tror kanskje at folkeskikk ikke gjelder overfor tilbakestående folkeslag?