søndag 1. august 2010

Terboven bedre enn Stoltenberg

Man får gjerne et inntrykk av at under krigen sto tiden stille, at krigen var et unntak, et brudd, en parentes. Og så tok naturligvis Gerhardsen over etter krigen for å "bygge landet" som (underforstått) var rasert av quislingene og okkupasjonsmakten. Men...kanskje var det motsatt, kanskje var kontinuitet og regelrett oppsving som preget årene 1940-45?

I DN 16.juli påpeker Gaute Fredriksen at okkupasjonen medførte en betydelig oppbygging og modernisering av industri og infrastruktur i landet:

Mellom 1940 og 1945 ble over 20 faste flyplasser bygd eller kraftig utbedret. Ved okkupasjonens slutt sto hele det norske nettet av stamflyplasser, unntatt Flesland, ferdig. Nordlandsbanen ble bygget. Sørlandsbanen ferdigstilt. Kristiansand ble knyttet til Jærbanen og ga Oslo direkte togforbindelse med Stavanger.

Riksvei 50 (E6) ble forlenget til Kirkenes. Veiene til Bergen, Stavanger og Haugesund ble tildels nybygget, tildels påbygd og utbedret. Tjue nye kraftverk kom i bruk. Åtte store anlegg sto nesten ferdige ved okkupasjonens slutt, og generatorkapasiteten i Norge økt med rundt 30 prosent under okkupasjonen.

Telefon, telegraf og annen telekommunikasjon ble kraftig utbygd, og telenettet ble sentralt samordnet. Det ble satt i gang bygging av flere anlegg for produksjon av lettmetall. Disse anleggene ble fullført kort etter frigjøringen.

Langs kysten ble det bygget fileteringsanlegg og fryserier, som etter okkupasjonen dannet stammen til den moderne norske fiskeindustrien.

I 1946 var sysselsettingen i industrien Norge betydelig større enn i 1939. Det private forbruket lå ti prosent høyere. Industriproduksjonen og bnp oversteg mot slutten av 1946 førkrigsnivået. Den økonomiske veksten fra 1939 til 1950 ble faktisk bare overgått av nøytrale Sverige og Sveits.



Terboven fikk fart på jernbaneutbyggingen.

Ingen kommentarer: