Å ha en norsk venn er kanskje det viktigste, skal vi tro Rebekka Borsch' tankevekkende kronikk i Morgenbladet:
Integrering er ikke for pyser. Den kulturelle tilpasningsprosessen er hardt arbeid, og den tar aldri helt slutt. Selv etter åtte år i Norge opplever jeg øyeblikk der annerledesheten plutselig slår gjennom, følelsen av å stå utenfor, ikke skjønne, ikke ha samme referanseramme. Det vipper meg ikke av pinnen lenger. Men øyeblikkene minner meg om sårbarheten enhver innvandrer vil oppleve i kortere eller lengre tidsperioder. Så spør jeg meg: Hvis jeg, som opprinnelig er fra Tyskland, opplever det slik – hvordan er det da for mennesker som kommer fra helt andre verdensdeler?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar