Kalkulert ambivalens

Retorikkprofessor Ruth Wodak (opprinnelig østerriker) har vært på besøk i Norge, hun sier til Klassekampen (20.jan 2012):

...det er jo helt åpenlyst hva de mener, sier Wodak og peker på teksten som står skrevet litt lenger ned på plakaten: «For mange fremmede er ikke bra for noen».

- Det de driver med kaller jeg kalkulert ambivalens. De henvender seg til mange ulike publikum samtidig, og når de blir anklaget for å være fremmedfiendtlige, kan de si «det er bare din tolkning». Det som skjer er at det blir masse snakk om partiet i alle medier, og det blir ikke plass til andre partier, sier professoren.

Hun snakker ikke her om Frp (om noen skulle tro det), men om det østerrikske frihetspartiet.

Om ABB sier hun:

- Han har helt klart vært i kontakt med eller lest materialet til de høyrepopulistiske partiene i Sentral-Europa, sier Wodak, og nevner partiet til Geert Wilders i Nederland og Frihetspartiet i Østerrike. Dette er en hel tidsånd, som Breivik er inspirert av.

Og nå sier jeg, Konrad, det igjen: Det er sammenheng mellom ord og handling, de som har inspirert ABB og andre voldsmenn bærer et moralsk eller politisk ansvar.

Dagsavisens Hege Ulstein (21.jan) siterer også Wodak:

Over hele Europa er høyrepopulistiske partier på frammarsj. Vel så mye i små og rike land som Sveits, Nederland og Danmark som i de vaklende økonomiene lenger sør. Wodak mener derfor at vi må lete andre steder enn i den økonomiske krisen etter en forklaring på populistenes suksess.

Klassisk populisme er antielitistisk og antiintellektuell. En særegen form for ærlighet, der man er de eneste som tør å si det folk flest mener, knyttes sammen med en oppfatning av at det man ønsker å bevare - sin egen kultur, nasjon og velferd - er truet av krefter utenfra. ....

Noen har drevet antielitismen så langt at uvitenhet blir et ideal i seg selv. Wodak kaller dette «The arrogance of ignorance», arrogant ignoranse. Fakta, forskning, logikk og rasjonelle argumenter har ingenting å gjøre i en slik verden. Selvmotsigelser og tabbeuttalelser er helt greit. Ikke bare det: Tabber, skandaler og overdrivelser er en nødvendig forutsetning for vekst og oppmerksomhet. En velplassert «tabbe» vil skape de riktige reaksjonene. Mediene slår det opp, eliten angriper. Rollen som det misforståtte, ensomme og sannhetssøkende offeret skrives inn i manus. Det er den samme dramaturgien hver gang.