Norges dissidenter, de som med fare for liv og inntekt taler Stoltenberg midt i mot, blir kneblet hardere og hardere. Skrev jeg 19.februar, naturligvis ment som en parodi på en heller sær oppfatning av tingenes tilstand.
Men så, et par timer senere, skriver Hans Rustad det samme. Komiske-Hans skriver, formoder jeg, i fullt alvor og derfor kan han neppe anklages for å ha stjålet mitt parodiske åndsverk. Rustad mener Dagbladets kommentator er "truende" og driver med noe som er "verre enn sensur" overfor Herland. Jeez.
Åmås har anmeldt Herlands bok og mener den er så svak at den ikke burde vært utgitt. Argumenterer Åmås for sensur? Eller driver han med frie ytringer, akkurat som Dagbladets kommentator?
Det finnes visstnok de som stadig tar Document.no på alvor. Det er det ingen grunn til. Vi trenger ikke Document.no, akkurat som vi ikke trenger Herlands skriblerier og tåkeprat. Dette er ikke rop om sensur, det er en nøktern vurdering av intellektuelt nivå.
Herland på en god dag, eller er det Rustad? Ikke godt å si.
mandag 20. februar 2012
Knebling! Sjikane! Trusler!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Da Tom Lehrer ble spurt hvorfor han hadde sluttet med politisk satire på 70-tallet, svarte han: "Etter at Henry Kissinger fikk Nobels fredspris, er det ikke noe rom igjen for satiren. Virkeligheten har overgått satiren."
Nettopp.
Legg inn en kommentar