En kronikk av AE Olsen på Minerva oppfordrer debattanter til å være rause overfor moderate innvandringskritiske røster. Raushet og saklighet er et sympatisk utgangspunkt, men Olsen har ingen metode for å skille mellom "moderate" og de mer ytterliggående. Hvem er så i besittelse av en metode som sikkert og presist trekker en skarp og tydelig strek mellom vissvass på den ene siden og legitime, rimelige standpunkt på den andre? Olsen tror dette er enkelt, men hele problemet er jo nettopp at min moderate er de andres rabiate, og omvendt. Ørjasæter omtaler f.eks. Storhaug og Anfindsen som "seriøse" debattanter, mens Langeland er "ekkel". Jeg trodde faktisk det var omvendt.
Vepsen har f.eks. nevnt Storhaugs HRS og Rustads document.no i sin rapport om hatgrupper i Norge. Burde Vepsen også nevnt venstrevridde grupper? Tjen Folket er det en hatgruppe? De er iallefall venstrevridde, og ikke utpreget moderate. Vepsen tar sikkert i mot nominasjon til neste års rapport.
2 kommentarer:
Dette er vel kanskje et resultat at den radikale politiske korrekte eliten i Norge som har brukt 15 år på komme med usakeligheter og dårlig argumentasjon mot de innvandringskritiske faktisk begynner å forholde seg til virkeligheten. Det er ikke akkurat ett sekund for sent.
Alle disse slimålene som har klaget om rasisme i 10 år bør vel snart ta seg et kraftig oppgjør med seg selv, og det er vel det som har skjedd noe av her.
Knehøner som er redde for Hege Storhaug f.eks kommer snart til å selv benytte henne som refenranser i egen argumentasjon.
"Slimål" og "knehøne" - det er vel både en usaklighet og dårlig argumentasjon.
Jeg vet ikke hvilket "oppgjør" du snakker om. Kanskje du har misforstått det jeg skriver?
Legg inn en kommentar